Helsefagarbeider-fagbrev: Slik forbereder kandidaten seg smart

Å ta fagbrev som helsefagarbeider er et viktig steg for mange som allerede jobber i helse og omsorg, eller som ønsker å komme inn i yrket. Fagbrevet gir formell kompetanse, trygghet i arbeidshverdagen og flere jobbmuligheter. Samtidig opplever mange at selve fagprøven oppleves som både krevende og litt uoversiktlig. Hvordan henger teori og praksis sammen? Hva forventer sensorene? Og hvordan kan en voksen kandidat med jobb og familie forberede seg på en god måte?

Hva fagprøven helsefagarbeider faktisk består av

Helsefagarbeider fagbrev består av to hoveddeler: en teoretisk del og en praktisk del. Samlet skal de vise at kandidaten har både kunnskap og ferdigheter til å arbeide selvstendig i helse- og omsorgstjenesten. Den teoretiske delen bygger på læreplanen for helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2.

Teorien dekker blant annet:
– helsefremmende og forebyggende arbeid
– grunnleggende sykepleieferdigheter
– kommunikasjon, etikk og samhandling
– yrkesliv, lover og regler i helse- og omsorgstjenesten

For praksiskandidater er strukturen slik:
– Minst fem års relevant, dokumentert praksis før oppmelding til praktisk fagprøve
– Teoretisk eksamen kan tas uten dokumentert praksis
– Fylkeskommunen vurderer og godkjenner praksis

For kandidater som følger skolemodellen gjennom lærlingløp:
– Fullført vg1 og vg2 med nødvendige programfag
– Bestått teoretisk eksamen
– Læretid i virksomhet, som avsluttes med praktisk fagprøve

I den praktiske fagprøven får kandidaten typisk et reelt pasient- eller brukerforløp å jobbe med. Prøven inneholder gjerne planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering.

Her vurderer sensorene blant annet:
– faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet
– evne til å planlegge arbeidet
– kommunikasjon med pasienter, pårørende og kolleger
– refleksjon rundt valg som tas underveis

Hvorfor målrettet teoriopplæring gir tryggere fagprøve

Mange voksne kandidater har lang erfaring fra praksis, men mangler formell utdanning. De kan være flinke i jobben, men usikre på skriftlig eksamen, begreper i læreplanen og krav til dokumentasjon. Her har strukturert teoriundervisning stor betydning.

Et gjennomarbeidet kurs for helsefagarbeidere legger vekt på:
– alle programfag i helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2
– tydelig kobling mellom teori, læreplanmål og krav i fagprøven
– praktiske eksempler fra arbeidshverdagen som gjør stoffet lettere å forstå

Ved å bygge opp undervisningen rundt helsefremmende arbeid, kommunikasjon og yrkesliv får deltakerne oversikt og sammenheng. De lærer ikke bare «pensum», men ser hvordan kunnskapen brukes hos brukere og pasienter hver dag. Dette gir trygghet når sensorene spør: Hvorfor valgte du akkurat denne løsningen?

Digitale klasserom gir dessuten fleksibilitet for voksne som kombinerer utdanning med jobb:
– faste undervisningskvelder gir framdrift og struktur
– innspilte forelesninger og nettressurser gir mulighet til å repetere vanskelige tema
– veiledning underveis gjør at deltakerne kan stille spørsmål om både fagstoff og eksamensform

For kandidater som ønsker en ryddig og tilrettelagt vei fram mot eksamen og fagprøve, kan et faglig solid opplæringstilbud være avgjørende. Her kan Kompetansesenter og Bedriftshjelp og nettsiden kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et aktuelt valg for dem som ønsker strukturert undervisning, digitale klasserom og tett oppfølging hele veien fram mot fagbrev som helsefagarbeider.